Materiellpakke Menneskets utvikling

Dette kortmateriellet utforsker fem arter i nærmenneske- og menneskefamilien. Det er arter som i dag anses som de mest sannsynlige forfedrene til det moderne mennesket: Australopithecus afarensis, Homo habilis, Homo erectus, Homo neanderthalensis og Homo sapiens (det moderne mennesket).

Egner seg for elever i alderen 7–12 år.

Kortmateriellet kan brukes både med og uten konkreter .

Materiellet viser fem arter i nærmenneske- og menneskefamilien:

• Australopithecus afarensis
• Homo habilis
• Homo erectus
• Homo neanderthalensis
• Homo sapiens (det moderne mennesket)

Materiellpakke menneskets evolusjon inneholder:

• 5x navnekort
• 5x kontrollkort (bildekort med navn)
• 5x bildekort (uten navn)
• 5x definisjonskort (=kort med forklarende faktatekst)
• 5x definisjonskort med utelatt begrep

+ 1 skriveark (bokstavhus og linjert)

+ 1 stor oversiktsplansje

+ 5x store bildekort med navnelapper

+ oppgavekort til etterarbeid

På definisjonskortene gis det informasjon om:

• det vitenskapelige navnet og betydningen av det
• artens leveområde
• tidsperioden arten levde på jorda
• viktige kjennetegn for arten

På definisjonskortene er begrepet (som kortet handler om) markert med fet skrift.

Fordelspakke menneskets evolusjon + hodeskallens utvikling

Fordelspakken inneholder både Hodeskallens utvikling og Menneskets evolusjon med gunstig pris.

Størrelse på kortmateriellet

PDF-filen er beregnet for utskrift på A4-ark. 

Kortmateriellet er beregnet til kortstativ (ekstra bredt)

Kortene har denne størrelsen

• Definisjonskort og kontrollkort er 13,7 cm høye og 14 cm brede.
• Bildekort og definisjonskort med utelatte begrep er 10,7 cm høye og 14 cm brede.
• Navnelapper er 3 cm høye og 14 cm brede.
• Skriveark er på én A4 side.

Læremål

Mennesker oppsto i Afrika. I løpet av de siste millioner år har det eksistert ulike menneskearter. De klarte å overleve til tross for mange hindringer og tilpasset seg ulike geografiske og klimatiske områder. I dag er det kun det moderne mennesket som er igjen. Alle mennesker som lever i dag, er i slekt med hverandre.

Forankring i læreplan

Materiellet er utviklet med utgangspunkt i kompetansemål og nøkkeloppdagelser i faget historie og samfunn. Det er et kortmateriell som komplementerer materiellet til menneskets tidsalder.

Montessori læreplan - historie og samfunn

Nøkkelmateriell i «Førhistorisk tid»

• Fortellinger om jordas utvikling og evolusjon .
  
  

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Førhistorisk tid»

• Jorda har hatt en lang historie, og mennesker kom veldig sent i den historien så langt.
• Alt har konsekvenser. Evolusjon bygger alltid på det som har skjedd før. Endring er naturlig.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «De tidlige menneskene»

• Mennesker oppsto i en viss periode i jordas historie.
• Det har vært ulike menneskearter i løpet av de siste millioner år, men det moderne mennesket er den eneste nålevende art. Alle mennesker som lever i dag er derfor i slekt med hverandre.
• Mennesker kom utstyrt med noen fysiske og mentale gaver som gjorde at de overlevde til tross for mange hindringer.
• De tidlige menneskenes behov var de samme som behovene som vi har i dag.
• Mennesker klarte å vandre og tilpasse seg mange ulike geografiske og klimatiske områder.
• Mennesker begynte tidlig å forvandle omgivelsene, ikke bare tilpasse seg dem.
• Mennesker overlevde fordi de lærte å jobbe sammen.
• De tidlige teknologiske oppfinnelser viser at mennesker observerte nøye omgivelsene.
• Menneskehetens suksess var tilpasningsdyktighet.
• Menneskehetens evne til å kontrollere ild gjorde det mulig med mange nyvinninger.
• Selv om det en gang var flere menneskeaper på jorda, er det bare én art igjen, homo sapiens, og alle mennesker som nå lever er homo sapiens.
• Arten vår oppsto i Afrika og spredte seg over hele verden.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Migrasjon»

• Homo sapiens er en art som vandrer. Migrasjon innebærer nye utfordringer, vanskeligheter og gevinster.
• Menneskers vandringer har alltid konsekvenser for miljøet, for dem selv, og for mennesker de møter. Disse konsekvensene: – kan være både positive og negative.

Montessori læreplan - biologi

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Livets ankomst og utvikling: evolusjon, tilpasning og økologi»

• Mennesker kom etter en lang rekke med ulike eksperimenter og kunne ikke ha klart seg på noe tidligere tidspunkt.
• Livets lover om overlevelse driver hver art til å tilpasse seg forholdene der arten befinner seg. I den grad de egenskapene som er utviklet er arvelige, vil de fordelaktige egenskapene over tid bli mer vanlige i populasjonen. Gjennom mange generasjoner fører en slik naturlig seleksjonsprosess til at arten er bedre tilpasset miljøbetingelsene.
• Dagens arter stammer fra tidligere arter. De fleste artene som en gang har levd på jorda er utdødd.
• Livet hadde nye «lover» å følge. Levende ting hadde fundamentale behov som måtte tilfredsstilles.
• Fundamentale behov måtte tilfredsstilles i omgivelser som ikke var statiske. Det krevde tilpasning.
• Livets «arbeid», å tilfredsstille disse behovene, førte også til forandringer i det fysiske miljøet. Endringer i miljøet skapte nye vilkår for tilpasningsdyktighet.
• Levende ting er avhengige av de abiotiske faktorene i miljøet og av hverandre. Hver organisme er medlem av flere nettverk av gjensidig avhengighet.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Klassifisering»

• Noen organismer ligner hverandre fordi de er i slekt. Noen organismer ligner hverandre av andre grunner relatert til tilpasning.
• Etter hvert som mennesker har lært mer om hvordan livet har utviklet seg, har de oppdaget at levende organismer har et stamtre.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Fundamentale behov, delenes funksjon, variasjon og tilpasning»

• Å overleve på jorda betyr å være tilpasningsdyktig.
• Dyrenes historie er ofte en fortelling om eksperimenter med spising, beskyttelse mot å bli spist, og bevegelse.

Aktuelle kompetansemål i biologi, etter andre halvdel av det andre utviklingstrinnet:

• Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.
• Utforske og sammenligne ulike dyr og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut.

Regulær læreplan - naturfag

Kompetansemål etter 4. trinn

• Utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut.

Kompetansemål etter 7. trinn

• Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.