Menneskets evolusjon, menneskets utvikling konkreter

  • kr 229

I løpet av de siste millioner år har det eksistert ulike menneskearter. Dette settet viser fem arter i nærmenneske- og menneskefamilien.

På lager
Del

5 konkreter av plast, håndmalt, ikke giftige og BPA-frie.

Konkretene viser fem arter i nærmenneske- og menneskefamilien. Det er arter som i dag anses som de mest sannsynlige forfedrene til det moderne mennesket:

  • Australopithecus afarensis
  • Homo habilis
  • Homo erectus
  • Homo neanderthalensis
  • Homo sapiens (det moderne mennesket)


Egner seg for elever i alderen 4–10 år.


Størrelse og vekt

Konkretene er ca. 3,5 cm x 8 cm.

Settet veier 64 g.


Vedlikehold

Rengjøres med en fuktig klut.


Læremål

I løpet av de siste millioner år har det eksistert ulike menneskearter. De klarte å overleve til tross for mange hindringer og tilpasset seg ulike geografiske og klimatiske områder. I dag er det kun det moderne mennesket som er igjen. Alle mennesker som lever i dag, er i slekt med hverandre.

Det finnes flere nærmenneske- og menneskearter enn disse fem som utforskes i dette materiellet. Antall arter regnes som uavklart, og det oppdages stadig flere arter. De fem som er valgt ut til dette materiellet, er blant de mest kjente. Det er de artene som vi per i dag har mest kunnskap om (mange fossilfunn og mye forskning).  


Forankring i læreplan 


Montessori læreplan - historie og samfunn

Nøkkelmateriell i «Førhistorisk tid»

  • Fortellinger om jordas utvikling og evolusjon .


Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Førhistorisk tid»

  • Jorda har hatt en lang historie, og mennesker kom veldig sent i den historien så langt.
  • Alt har konsekvenser. Evolusjon bygger alltid på det som har skjedd før. Endring er naturlig.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «De tidlige menneskene»

  • Mennesker oppsto i en viss periode i jordas historie.
  • Det har vært ulike menneskearter i løpet av de siste millioner år, men det moderne mennesket er den eneste nålevende art. Alle mennesker som lever i dag er derfor i slekt med hverandre.
  • Mennesker kom utstyrt med noen fysiske og mentale gaver som gjorde at de overlevde til
    tross for mange hindringer.
  • De tidlige menneskenes behov var de samme som behovene som vi har i dag.
  • Mennesker klarte å vandre og tilpasse seg mange ulike geografiske og klimatiske områder.
  • Mennesker begynte tidlig å forvandle omgivelsene, ikke bare tilpasse seg dem.
  • Mennesker overlevde fordi de lærte å jobbe sammen.
  • De tidlige teknologiske oppfinnelser viser at mennesker observerte nøye omgivelsene.
  • Menneskehetens suksess var tilpasningsdyktighet.
  • Menneskehetens evne til å kontrollere ild gjorde det mulig med mange nyvinninger.
  • Selv om det en gang var flere menneskeaper på jorda, er det bare én art igjen, homo sapiens, og alle mennesker som nå lever er homo sapiens.
  • Arten vår oppsto i Afrika og spredte seg over hele verden.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Migrasjon»

  • Homo sapiens er en art som vandrer. Migrasjon innebærer nye utfordringer, vanskeligheter og gevinster.
  • Menneskers vandringer har alltid konsekvenser for miljøet, for dem selv, og for mennesker de møter. Disse konsekvensene: – kan være både positive og negative.

Montessori læreplan - biologi

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Livets ankomst og utvikling: evolusjon, tilpasning og økologi»

  • Mennesker kom etter en lang rekke med ulike eksperimenter og kunne ikke ha klart seg på noe tidligere tidspunkt.
  • Livets lover om overlevelse driver hver art til å tilpasse seg forholdene der arten befinner seg. I den grad de egenskapene som er utviklet er arvelige, vil de fordelaktige egenskapene over tid bli mer vanlige i populasjonen. Gjennom mange generasjoner fører en slik naturlig seleksjonsprosess til at arten er bedre tilpasset miljøbetingelsene.
  • Dagens arter stammer fra tidligere arter. De fleste artene som en gang har levd på jorda er utdødd.
  • Livet hadde nye «lover» å følge. Levende ting hadde fundamentale behov som måtte tilfredsstilles.
  • Fundamentale behov måtte tilfredsstilles i omgivelser som ikke var statiske. Det krevde tilpasning.
  • Livets «arbeid», å tilfredsstille disse behovene, førte også til forandringer i det fysiske miljøet. Endringer i miljøet skapte nye vilkår for tilpasningsdyktighet.
  • Levende ting er avhengige av de abiotiske faktorene i miljøet og av hverandre. Hver organisme er medlem av flere nettverk av gjensidig avhengighet.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Klassifisering»

  • Noen organismer ligner hverandre fordi de er i slekt. Noen organismer ligner hverandre av andre grunner relatert til tilpasning.
  • Etter hvert som mennesker har lært mer om hvordan livet har utviklet seg, har de oppdaget at levende organismer har et stamtre.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Fundamentale behov, delenes funksjon, variasjon og tilpasning»

  • Å overleve på jorda betyr å være tilpasningsdyktig.
  • Dyrenes historie er ofte en fortelling om eksperimenter med spising, beskyttelse mot å bli spist, og bevegelse.


Aktuelle kompetansemål i biologi, etter andre halvdel av det andre utviklingstrinnet:

  • Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.
  • Utforske og sammenligne ulike dyr og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut.


Regulær læreplan - naturfag

Kompetansemål etter 4. trinn

  • Utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut.

Kompetansemål etter 7. trinn

  • Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.


Hva er konkreter?

«Konkreter» er «konkretiserte abstraksjoner». De er ment som visuell og taktil støtte. Det er fysiske redskaper som anvendes i montessori i takt med barnets utvikling. Konkreter brukes spesielt i barnehagen og i de første trinnene på barneskolen.

I montessoripedagogikken deles barnets utvikling inn i fire stadier eller trinn. Det første utviklingstrinnet (0–6 år) kjennetegnes ved at barnet har et absorberende sinn. Barnet er konkret i sin tenkning, det erfarer verden gjennom sensorisk utforskning av konkreter.

I det andre utviklingstrinnet (6–12 år) beveger barnet seg bort fra konkret tenkning og læring og mot å arbeide abstrakt. Barnet lærer å kunne gjøre generaliseringer, forstå sammenhenger og sette opp regler. Pedagogen gjør vurderinger om elevenes evne til abstrakt tenkning. Det kalles en gradvis abstraksjonsprosess, der eleven går fra å jobbe med konkret materiell til mindre konkret materiell.