PDF Hodeskallens utvikling - nærmenneske- og menneskefamilien - Kulturfag matchingkort

  • kr 259

I utviklingen fra de aller første nærmennesker og til det moderne mennesket er det mye som har endret seg.




På lager
Del


Materiellpakke Hodeskallens utvikling


Dette kortmateriellet utforsker hodeskallen til fem arter i nærmenneske- og menneskefamilien. Det er arter som i dag anses som de mest sannsynlige forfedrene til det moderne mennesket: Australopithecus afarensis, Homo habilis, Homo erectus, Homo neanderthalensis og Homo sapiens (det moderne mennesket). I utviklingen fra de aller første nærmennesker og til det moderne mennesket er det mye som har endret seg. Hvis vi ser på hodeskallens form, ser vi at den over tid har forandret seg.


Egner seg for elever i alderen 7–12 år.

Kortmateriellet kan brukes både med og uten konkreter .


Materiellet viser fem arter i nærmenneske- og menneskefamilien:

  • Australopithecus afarensis
  • Homo habilis
  • Homo erectus
  • Homo neanderthalensis
  • Homo sapiens (det moderne mennesket)


Materiellpakke hodeskallens utvikling inneholder:

  • 5x navnekort
  • 5x kontrollkort (bildekort med navn)
  • 5x bildekort (uten navn)
  • 5x definisjonskort (=kort med forklarende faktatekst)
  • 5x definisjonskort med utelatt begrep

+ 5 skriveark (bokstavhus og linjert)

+ 1 stor oversiktsplansje

+ 2 oppgavekort til etterarbeid



Fordelspakke menneskets evolusjon + hodeskallens utvikling

Fordelspakken inneholder både Hodeskallens utvikling og Menneskets evolusjon med gunstig pris.



Størrelse


Størrelse på kortmateriellet

PDF-filen er beregnet for utskrift på A4-ark. 

Kortmateriellet er beregnet til kortstativ (ekstra bredt)

Kortene har denne størrelsen

  • Definisjonskort og kontrollkort er 13,7 cm høye og 14 cm brede.
  • Bildekort og definisjonskort med utelatte begrep er 10,7 cm høye og 14 cm brede.
  • Navnelapper er 3 cm høye og 14 cm brede.
  • Skriveark er på én A4 side.


Læremål

I løpet av de siste millioner år har det eksistert ulike menneskearter. I utviklingen fra de aller første nærmennesker og til det moderne mennesket er det mye som har endret seg. Hvis vi ser på hodeskallens form, ser vi at den over tid har forandret seg:

  • Hodeskalleknoklene har blitt tynnere.
  • Pannen har blitt høyere og mer hvelvet, og de markerte øyenbrynsbuene ble etter hvert borte.
  • Det snuteformede munnpartiet har blitt mindre, og en hake utviklet seg hos det moderne mennesket.
  • Kjeven har blitt mindre, og det samme gjelder tennene. Tennene ble nå brukt til å spise med, ikke til jakt eller slåssing (som våpen).
  • Hjernen har blitt stadig større. Nærmennesket Australopithecus hadde en gjennomsnittlig størrelse på 450 cm3 , mens den er 1400 cm3 hos Homo sapiens. Men det er ikke kun størrelsen på hjernen som teller: Det viktigste er størrelsen på en bestemt del, nemlig storhjernen.




Forankring i læreplan

Materiellet er utviklet med utgangspunkt i kompetansemål og nøkkeloppdagelser i faget historie og samfunn. Det er et kortmateriell som komplementerer materiellet til menneskets tidsalder.



Montessori læreplan - historie og samfunn


Nøkkelmateriell i «Førhistorisk tid»

  • Fortellinger om jordas utvikling og evolusjon .

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Førhistorisk tid»

  • Jorda har hatt en lang historie, og mennesker kom veldig sent i den historien så langt.
  • Alt har konsekvenser. Evolusjon bygger alltid på det som har skjedd før. Endring er naturlig.


Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «De tidlige menneskene»

  • Mennesker oppsto i en viss periode i jordas historie.
  • Det har vært ulike menneskearter i løpet av de siste millioner år, men det moderne mennesket er den eneste nålevende art. Alle mennesker som lever i dag er derfor i slekt med hverandre.
  • Mennesker kom utstyrt med noen fysiske og mentale gaver som gjorde at de overlevde til tross for mange hindringer.
  • De tidlige menneskenes behov var de samme som behovene som vi har i dag.
  • Mennesker klarte å vandre og tilpasse seg mange ulike geografiske og klimatiske områder.
  • Mennesker begynte tidlig å forvandle omgivelsene, ikke bare tilpasse seg dem.
  • Mennesker overlevde fordi de lærte å jobbe sammen.
  • De tidlige teknologiske oppfinnelser viser at mennesker observerte nøye omgivelsene.
  • Menneskehetens suksess var tilpasningsdyktighet.
  • Menneskehetens evne til å kontrollere ild gjorde det mulig med mange nyvinninger.
  • Selv om det en gang var flere menneskeaper på jorda, er det bare én art igjen, homo sapiens, og alle mennesker som nå lever er homo sapiens.
  • Arten vår oppsto i Afrika og spredte seg over hele verden.


Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Migrasjon»

  • Homo sapiens er en art som vandrer. Migrasjon innebærer nye utfordringer, vanskeligheter og gevinster.
  • Menneskers vandringer har alltid konsekvenser for miljøet, for dem selv, og for mennesker de møter. Disse konsekvensene: – kan være både positive og negative.


Montessori læreplan - biologi


Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Livets ankomst og utvikling: evolusjon, tilpasning og økologi»

  • Mennesker kom etter en lang rekke med ulike eksperimenter og kunne ikke ha klart seg på noe tidligere tidspunkt.
  • Livets lover om overlevelse driver hver art til å tilpasse seg forholdene der arten befinner seg. I den grad de egenskapene som er utviklet er arvelige, vil de fordelaktige egenskapene over tid bli mer vanlige i populasjonen. Gjennom mange generasjoner fører en slik naturlig seleksjonsprosess til at arten er bedre tilpasset miljøbetingelsene.
  • Dagens arter stammer fra tidligere arter. De fleste artene som en gang har levd på jorda er utdødd.
  • Livet hadde nye «lover» å følge. Levende ting hadde fundamentale behov som måtte tilfredsstilles.
  • Fundamentale behov måtte tilfredsstilles i omgivelser som ikke var statiske. Det krevde tilpasning.
  • Livets «arbeid», å tilfredsstille disse behovene, førte også til forandringer i det fysiske miljøet. Endringer i miljøet skapte nye vilkår for tilpasningsdyktighet.
  • Levende ting er avhengige av de abiotiske faktorene i miljøet og av hverandre. Hver organisme er medlem av flere nettverk av gjensidig avhengighet.


Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Klassifisering»

  • Noen organismer ligner hverandre fordi de er i slekt. Noen organismer ligner hverandre av andre grunner relatert til tilpasning.
  • Etter hvert som mennesker har lært mer om hvordan livet har utviklet seg, har de oppdaget at levende organismer har et stamtre.


Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Fundamentale behov, delenes funksjon, variasjon og tilpasning»

  • Å overleve på jorda betyr å være tilpasningsdyktig.
  • Dyrenes historie er ofte en fortelling om eksperimenter med spising, beskyttelse mot å bli spist, og bevegelse.


Aktuelle kompetansemål i biologi, etter andre halvdel av det andre utviklingstrinnet:

  • Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.
  • Utforske og sammenligne ulike dyr og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut.


Regulær læreplan - naturfag


Kompetansemål etter 4. trinn

  • Utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut.

Kompetansemål etter 7. trinn

  • Gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.