Romerrikets monumentalbygg. Settet består av 4 konkreter av plast, håndmalt, ikke giftige og BPA-frie.

• Triumfbue
• Akvedukt
• Pantheon
• Colosseum

NB! Jeg har utviklet kortmateriell til konkretene, PDF-pakken finner du her.

Egner seg for alder 4+.

Størrelse og vekt

Konkretene er ca. 4 x 5 - 7,5 cm.
Settet veier 80 g.

Vedlikehold

Rengjøres med en fuktig klut.

Forankring i læreplan

Materiellet er utviklet med utgangspunkt i læreplanen (både regulær læreplan og læreplan for montessori).

Montessori læreplan - Historie og samfunn

I faget historie og samfunn passer materiellet til nøkkelmateriellet ''sivilisasjonsens tidslinje'' og ''kunst og håndverk knyttet til andre kulturer og tider.'' Buer og hvelv er hovedelementer i romersk arkitektur. Dette materiellet viser eksempler på denne konstruksjonsteknikken og romersk monumentalbygging. Materiellet kan derfor gjerne knyttes opp mot studiet av de store sivilisasjonene.

Montessori læreplan - Kunst og håndverk

«For at barnet skal se hvem det er i kosmos, vil man i montessoriskolen fokusere på den menneskelige kulturarven framfor den nasjonale kulturarven. Faget kunst og håndverk skal settes både i et historisk perspektiv og i et verdensperspektiv. (...) Elevene skal utforske samtidens visuelle kultur, kulturarv og håndverkstradisjoner fra ulike verdensdeler som kilde til opplevelser, forståelse og inspirasjon til egen skapende praksis.» (Montessori læreplan, s. 107-108).

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Kulturforståelse»

• Det å uttrykke seg, utsmykke og pynte er et av de åndelige behovene vi mennesker har og som vår menneskelige kulturarv vitner om.
• Alle kulturer har og vil skape sin kunst, sin tolkning av omgivelsene og livet avhengig av tiden de lever i og tilgjengelige ressurser.
• Gjennom studier av kunst og håndverk kan vi se kjennetegnene til en kultur.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Håndverksferdigheter»

• Mennesker har og vil skape kunst med ulik hensikt: brukskunst, utsmykking, illustrasjon til tekst, skuespill, arkitektur og så videre.

Aktuelle kompetansemål etter første halvdel av det andre utviklingstrinnet:

• Samtale om bruk, funksjon og materialvalg i ulike bygninger og lage skisser med forslag til ny arkitektur.
• Tolke form og symboler fra ulike kulturer og bruke disse i visuelle uttrykk.
• Utforske mangfold i motiver og visuelle uttrykk i kunst fra ulike kulturer, verdensdeler og lage en digital presentasjon.

Montessori læreplan - Geometri

Geometri i det første utviklingstrinnet

«I barnehagen opplever barna først og fremst geometri gjennom sensoriske opplevelser. Barnet blir gjennom presentasjoner, materiell og arbeid eksponert for geometriske sannheter. Mye av materiellet har tydelige regulære former, alle bokstavene er formet av linjer, enten buede eller rette, og barna omgir seg med sylindre og prismer i ulike gjenstander hele tiden. Vi bruker sensorisk materiell som har geometrisk form. Dette er ikke geometriundervisning, men materiell for raffinering av sansene. Det er også en indirekte forberedelse til geometri, fordi barna blir kjent med dimensjoner, former og legemer og deres egenskaper, og lærer navn på prototypiske former og raffinerer den visuelle sansen som oppfatter former og dimensjoner.» (Montessori læreplan, s. 96).

Geometri i det andre utviklingstrinnet

Nøkkelmateriell i «Geometriens historie»

• Håndlagd materiell som belyser geometriens historie: bilder av symmetri i naturen og den menneskeskapte verden, tesselering, geometriske former i kulturarven fra mange kulturer.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Geometriens historie»

• Kulturer over hele verden og i mange tusen år har uttrykt seg gjennom geometri.
• Geometri finnes i mange aspekter av «sopranaturaen», den menneskeskapte verden.
• De tre grunnleggende formene: sirkel, kvadrat og trekant har hatt spesiell betydning for mennesker.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Fra legeme til punkt, punkt til legeme, linjer»

• Linjer som møtes og buer som skjæres skaper forhold som har en betydning.
• Symmetrilinjer kan finnes i mange former og kan hjelpe meg til å forstå formens egenskaper.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Polygoner og tredimensjonale figurer»

• Former og figurer har navn. De har spesifikke navn og navn de deler med andre former og figurer med lignende egenskaper.
• Former og figurer har deler, og disse delene kan hjelpe meg å forstå hvor mye plass de opptar.
• Jeg kan gjennom konstruksjon og utforskning av geometriske former, geometriske sammenhenger og ulike figurer se mønstre og finne regler.
• Det meste av det mennesker har konstruert har rene geometriske figurer som utgangspunkt.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Vinkler»

• Når to linjestykker eller stråler møtes, danner de to vinkler.
• Vi gir navn til vinklene ut fra åpningen mellom de to strålene.
• Sirkelen er den store kalkulatoren av vinkelen. Alle vinkler «bo»” i en sirkel.

Regulær læreplan - samfunnsfag

Kompetansemål etter 4. trinn

• Utforske kulturminner og hvordan mennesker levde i den tiden kulturminnene er fra, og sammenligne med hvordan vi lever i dag.

Regulær læreplan - matematikk

Kompetansemål etter 2. trinn

• Ordne tall, mengder og former ut fra egenskaper, sammenligne dem og reflektere over om det kan gjøres på flere måter.
• Utforske, tegne og beskrive geometriske figurer fra sitt eget nærmiljø og argumentere for måter å sortere dem på etter egenskaper.

Kompetansemål etter 4. trinn

• Utforske, beskrive og sammenligne egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer ved å bruke vinkler, kanter og hjørner.

Hva er konkreter?

«Konkreter» er «konkretiserte abstraksjoner». De er ment som visuell og taktil støtte. Det er fysiske redskaper som anvendes i montessori i takt med barnets utvikling. Konkreter brukes spesielt i barnehagen og i de første trinnene på barneskolen.

I montessoripedagogikken deles barnets utvikling inn i fire stadier eller trinn. Det første utviklingstrinnet (0–6 år) kjennetegnes ved at barnet har et absorberende sinn. Barnet er konkret i sin tenkning, det erfarer verden gjennom sensorisk utforskning av konkreter.

I det andre utviklingstrinnet (6–12 år) beveger barnet seg bort fra konkret tenkning og læring og mot å arbeide abstrakt. Barnet lærer å kunne gjøre generaliseringer, forstå sammenhenger og sette opp regler. Pedagogen gjør vurderinger om elevenes evne til abstrakt tenkning. Det kalles en gradvis abstraksjonsprosess, der eleven går fra å jobbe med konkret materiell til mindre konkret materiell.