Blomstens deler

Materiellpakke

• 11 x navnekort
• 11 x bildekort med navn (kontrollkort)
• 11 x bildekort uten navn
• 11 x kontrollkort
• 11 x definisjonskort
• 11 x definisjonskort med utelatte begrep

+  oversiktsplansje med løse navnelapper (+ kontrollkort)

+ sporingsark med faktatekster

+ sporingskort med begrep

+ 3 fargeleggingsark

+ skriveark (bokstavhus og vanlige linjer) med fargeleggingsfigurer

Materiellpakka kan gjerne kombineres med puslespillet om blomstens deler og funksjon, som du finner her.

Størrelse

A4 eller A3

Velg først ønskelig papirstørrelse/format. 

Hvis du har mulighet for utskrift i A3, anbefaler jeg å velge denne størrelsen. 

Hvis du kun har A4-skriver velger du denne størrelsen. PDF-filen som du får da, er tilpasset til utskrift på A4-ark.

Størrelse på kortmateriellet

Når du får PDF-filen skriver du ut i henholdsvis A3 eller A4. Så klipper du ut kortene (og du kan laminere kortene, om ønskelig).

Kortene har denne størrelsen

• Kontrollkort er 10,3 cm høye og 10 cm brede.
• Bildekort er 7,8 cm høye og 10 cm brede.
• Navnekort er 2,5 cm høye og 10 cm brede.
• Sporingskort er 6,5 cm høye og 26 cm brede.

Forankring i læreplan

Materiellet er utviklet med utgangspunkt i læreplanen.

Montessori læreplan - biologi

I Montessori er biologi faget delt inn i botanikk, zoologi, menneskekroppen og mikroskopisk liv & cellebiologi. I botanikk undersøker elevene plantens deler og ser på hvilke jobber de gjør for planten, og hverandre. ´Usynlige prosesser´ blir synliggjort ved hjelp av konkretiseringer, eksperimenter, fortellinger, plansjer og metaforer.

Først rettes søkelyset mot hovedfunksjonen av en del. Deretter fordyper elevene seg i detaljer som samarbeid mellom deler, variasjon og tilpasninger til klimatiske og geografiske betingelser. Funksjonsarbeidet legger grunnlaget for klassifiseringsarbeid.

Nøkkelmateriell

Materiell om plantenes og dyrenes deler er nøkkelmateriell i faget biologi. Det gjelder også for lettleste bøker om planter og dyr.

Aktuelle nøkkeloppdagelser i kunnskaps- og utforskningsområde «Fundamentale behov, delenes funksjon, variasjon og tilpasning»

• Planter produserer sin egen mat/er selvforsørgende og de fleste driver med fotosyntese.
• Delene på en plante har ulike funksjoner, de samarbeider og tjener dermed plantens helhet.
• Avhengig av omgivelsene planter må tilpasse seg, kan det oppstå variasjoner innenfor delene og deres funksjon.
  
• Planter reproduserer seg på ulike måter.
• Ulike planter og dyr har egenskaper som vi kan se som hjelper dem til å trives i ulike miljøer.

Aktuelle kompetansemål
Etter første halvdel av det andre utviklingstrinnet skal elevene kunne bruke sine nøkkeloppdagelser til å:

• Utforske og beskrive plantenes og dyrenes  grunnleggende behov og samtale om plantenes og dyrenes tilpasning
• Samtale om plantenes, dyrenes og menneskenes gjensidige avhengighet
• Utforske sansene gjennom lek ute og inne, og i arbeid med materiellet, og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon

Etter andre halvdel av det andre utviklingstrinnet skal elevene kunne bruke sine nøkkeloppdagelser til å:

• Utforske og sammenligne ulike dyr og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut.
• Gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

Regulær læreplan - naturfag

Kompetansemål etter 2. trinn

• Undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer.
• Utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper.
• Utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre.
• Utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon.
  
  

Kompetansemål etter 4. trinn

• Undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar.
• Bruke tabeller og figurer til å organisere data, lage forklaringer basert på data og presentere funn.
• Sammenligne modeller med observasjoner og samtale om hvorfor vi bruker modeller i naturfag.